Vanlige feil i manus og presentertekst, og hvordan du unngår dem
Fem feil som går igjen når presentertekst, innslag og grafikk skal samles i ett manus, og hva du kan gjøre i den enkelte sending for å rette dem før prøven.
5 min lesetid
Presenterteksten ligger i ett dokument og stikkene i et annet
Den vanligste feilen jeg ser, er at presenterteksten skrives i ett dokument mens videostikk og grafikk ligger i kjøreplanen eller i en egen notatfil. Da må noen sitte og flette de to sammen rett før sending, og det er der feilene oppstår. Presenteren leser en overgang som ikke finnes lenger, og regissøren venter på et stikk som står i et annet ark.
Løsningen er å la manuset være stedet der alt møtes. Hver replikk, hvert innslag og hver grafikk har sin egen rad eller sitt eget avsnitt, i riktig rekkefølge, med stikket skrevet der det skal skje. Kjøreplanen viser rekkefølge og varighet, manuset viser hva som sies og hva som skjer, og de to skal alltid kunne leses side om side uten å motsi hverandre.
Når teamet har ett felles manus, slipper dere spørsmålet om hvilken fil som gjelder. Alle åpner det samme, og alle finner sin del av sendingen i samme oppsett.
- Ett manus med tekst og stikk på samme sted
- Kjøreplanen viser rekkefølge og tid, manuset viser innhold
- Samme oppsett i alle innslag
Stikk som er uklare eller står på feil sted
Et stikk som står tre linjer for tidlig eller for sent, gir en feil som seerne ser. Videoinnslaget starter mens presenteren fortsatt snakker, eller grafikken kommer opp etter at personen den hører til er ferdig. Ofte skyldes det at stikket er skrevet som en generell beskjed i margen og ikke knyttet til et bestemt ord i teksten.
Plasser stikket på det eksakte ordet eller den setningen det utløses av, og bruk samme skrivemåte hver gang. Et stikk som «kjør innslag» sier lite. «Kjør innslag 3, start på ordet ‹videre›» sier hva som skjer og når. Hvis flere personer i regirommet skal reagere på samme sted, skriv hvem som gjør hva.
Les også gjennom stikkene høyt sammen med presenteren før første prøve. Det avdekker raskt steder der teksten og handlingen ikke passer sammen.
- Knytt stikket til et bestemt ord i teksten
- Bruk samme faste uttrykk for samme handling
- Les stikkene høyt før prøven
Overganger som ingen har skrevet ned
Mellom innslag og presentertekst finnes det alltid en overgang. Den består av noen sekunder der presenteren bytter kamera, grafikken går ut og neste element settes opp. Hvis overgangen ikke står i manuset, improviserer hver person sin egen versjon, og resultatet blir ujevnt: noen ganger en stille pause, andre ganger et avbrudd.
Skriv ned overgangen som en egen linje, med omtrentlig varighet og hva som skjer teknisk. Selv en kort setning om at presenteren ser mot kamera to, mens grafikken fades ut, gir teamet noe å forholde seg til. Det gjør også planleggingen av tid enklere, fordi overgangene teller med i den samlede varigheten av sendingen.
Mange kjøreplaner ser ryddige ut på papiret, men sprekker i sendingen fordi sekundene mellom elementene ikke var regnet inn.
Manus som bare fungerer for den som skrev det
Et manus skal kunne leses av hele teamet, ikke bare av forfatteren. Det betyr at forkortelser, interne tilnavn og halvferdige notater må vekk, eller forklares. Teknikeren som overtar en vakt, skal forstå hva «bilde A» betyr uten å spørre.
Bruk en fast oppbygging for hver side: tid, element, tekst, stikk og ansvarlig. Hold deg til samme rekkefølge på kolonnene i hele sendingen. Når oppsettet er forutsigbart, finner øyet raskt det det leter etter, også under press. Hvis du må bruke en forkortelse, samle dem i en kort liste øverst i dokumentet.
Det hjelper også å la en person utenfor skrivearbeidet lese gjennom manuset. Den som ikke har vært med på å lage det, oppdager raskt det som bare er logisk for forfatteren.
- Fast kolonnerekkefølge på hver side
- Ingen private forkortelser uten forklaring
- La en utenforstående lese gjennom
Endringer som kommer inn uten at alle får vite det
Siste liten endres alltid noe: en gjest faller fra, et innslag blir kortere, en grafikk byttes ut. Feilen er å rette det i én kopi og anta at alle får det med seg. Presenteren leser da fra en utskrift som ikke stemmer, og regien kjører etter en annen.
Jeg underviser i versjonskontroll, så her er min enkle regel: hver endring får et versjonsnummer og en kort linje om hva som ble endret, og det er bare én versjon som regnes som gjeldende. Gamle versjoner trekkes tilbake, også de på papir. Når en endring påvirker stikk eller varighet, sier du det høyt i teamet i tillegg til at du oppdaterer dokumentet.
Det er ikke mye jobb, men det avgjør om alle står på samme grunn når sendingen starter.
Å skrive for øyet i stedet for for øret
Presentertekst skal sies høyt, og setninger som ser fine ut på skjermen, kan være tunge å lese i sending. Lange innskutte leddsetninger, tall med mange sifre og navn som er vanskelige å uttale skaper snubling. Det kommer sjelden fram før noen leser teksten med stemme.
Kort ned setningene, skriv tall slik de skal sies, og sett fonetisk hjelp ved vanskelige navn. Marker pustepauser der presenteren trenger dem. Sjekk også at teksten har rom for stikkene: hvis et innslag skal starte på et bestemt ord, må setningen ende naturlig der.
Prøv å lese hele manuset i sendetempo minst én gang. Det avslører både varigheter som ikke stemmer og setninger som ingen faktisk vil si slik.
- Korte setninger som kan sies i ett pust
- Tall og navn skrevet slik de uttales
- Les hele manuset i sendetempo
Feilene i manus og presentertekst handler sjelden om dårlig skriving. De handler om at tekst, stikk, overganger og endringer er spredt på for mange steder og for mange hender. Samle alt i ett manus, knytt hvert stikk til et bestemt ord, skriv ned overgangene, gjør dokumentet lesbart for andre enn deg selv, og hold orden på versjonene. Da blir prøven en gjennomgang av detaljer, ikke en leting etter hva som gjelder.
