Fem feil i stikk for video og grafikk, og hvordan du unngår dem
Henrik Solheim går gjennom vanlige feil når videoinnslag og grafikk merkes inn i kjøreplanen, og viser hvordan du får tydelige stikk og rolige overganger.
5 min lesetid
Stikket står, men ingen vet hvem som gir det
Den vanligste feilen jeg ser i kjøreplaner, er at et videoinnslag er ført opp med tittel og varighet, men uten at noen er knyttet til stikket. Alle i studio tror at regi eller bildemikser tar det, og i selve sendingen blir det et sekunds stillhet før noen reagerer. Det sekundet merkes tydelig på skjermen.
Løsningen er enkel og kjedelig: hver linje med video eller grafikk får en kolonne for ansvarlig. Ikke rolle i allmenne vendinger, men den som faktisk trykker eller kaller. Når planen sier hvem som gir stikket, ser du raskt hull i oppsettet, for eksempel to innslag på rad som begge forutsetter at samme person er to steder.
Skriv også hva stikket består av. Er det et siste ord i presenterteksten, et blikk i kamera eller en kommando fra regi? Uten det gjetter hver og en, og gjetting fungerer dårlig når tiden går.
- Én ansvarlig person per stikk
- Skriv selve utløseren, ikke bare «inn med video»
- Sjekk at ingen står oppført på to steder samtidig
Presenterteksten leder ikke inn i innslaget
Nest vanligste feil er at manus og kjøreplan ikke snakker sammen. Presenteren avslutter med en setning som egentlig hører til forrige sak, og videoen starter før teksten er ferdig. Eller omvendt: teksten slutter åpent, og teknikeren vet ikke om han skal vente.
Jeg anbefaler at siste setning før stikket er markert i manuset, gjerne med understreking eller fet skrift, og at den samme setningen er gjengitt i kjøreplanen. Da leser alle det samme signalet. Endres setningen, endres den begge steder.
Vær også ærlig om innledningens lengde. En innledning på tolv sekunder ser kort ut på papir, men lest høyt i studio er den ofte atten. Les teksten høyt med stoppeklokke før du låser varigheten, ellers drifter hele planen.
Varigheter som ikke regner med overgangen
Mange setter opp et innslag på to minutter og tretti og glemmer at overgangen inn og ut også tar tid. Innslaget har kanskje to minutter og tjuefem sekunder materiale, pluss et par sekunder lydoppstart og en kort tilbakevending til presenter. Over en hel sending blir det til tapt tid som ingen har plan for.
Før hver varighet i to tall: innslagets netto lengde og tiden planen reserverer til overgangen. Summér begge. Da ser du ærlig hvor mye luft sendingen har, og du slipper å kutte hastig i siste blokk.
Husk også at grafikk som ligger over video, som navnestrek eller tallgrafikk, trenger egen tid i bildet. Den skal være oppe lenge nok til å bli lest, men ikke så lenge at den ligger igjen over neste klipp. Noter inn- og uttidspunkt i forhold til innslaget, ikke til klokka.
- Netto lengde og overgangstid i hver sin kolonne
- Grafikk får inn- og uttid målt fra innslagets start
Grafikk som kommer for sent inn i planen
Grafikk blir ofte det siste som legges til, og da havner den som en tilleggsnotis i margen. Resultatet er at navnestreker stavet feil, tall som ikke stemmer med manuset og en grafiker som får vite om endringene minutter før sending.
La grafikken få egne linjer i kjøreplanen fra første utkast, selv om innholdet ikke er klart. En tom linje med «navnestrek gjest» er bedre enn ingenting, fordi den minner alle om at noe skal leveres, og av hvem.
Avtal en frist for grafikktekster som ligger før generalprøven. Alt som endres etter fristen, meldes direkte til grafiker og regi, ikke bare ført inn i dokumentet og håpet på at noen leser det.
Endringer uten merking av versjon
Selv en riktig oppsatt plan faller sammen når to personer jobber i hver sin versjon. Jeg har sett produksjoner der gulvet leste en utskrift fra morgenen mens regi hadde en nyere versjon på skjerm, og stikkene stemte ikke lenger.
Gi hver versjon et løpenummer og et klokkeslett, og skriv hva som ble endret i en kort linje øverst. Særlig endringer i stikk og varighet bør løftes fram, siden de rammer flere enn de som oppdaget dem.
Bestem hvem som har lov til å endre planen mens sendingen nærmer seg. Færre hender gir færre overraskelser. Alle andre melder ønsker til den ene personen, som oppdaterer og sier fra høyt i rommet.
- Løpenummer og klokkeslett på hver versjon
- Endringer i stikk markeres øverst
- Én person eier den siste versjonen
Hopp over prøven og du betaler for det i sending
Den siste feilen er ikke i dokumentet, men i rutinen. Mange hopper over en gjennomlesing av stikkene fordi tiden er knapp. Men en tørrkjøring der regi leser stikkene høyt og hver ansvarlig bekrefter sitt, tar ofte under ti minutter og fanger de fleste feilene over.
Gå gjennom planen fra topp til bunn og stopp ved hver linje med video eller grafikk. Spør: hvem gir stikket, hva utløser det, og hva skjer hvis det svikter? Det siste spørsmålet gir deg en reserveløsning før du trenger den.
I disse høstukene, når sendeplanene fylles og tempoet øker, er det fristende å stole på rutine. Rutine hjelper, men skrevne stikk og en felles lesing gjør at også en nyankommet kollega kan følge med uten å spørre.
Feilene i stikk for video og grafikk handler sjelden om teknikk. De handler om at ansvar, tid og tekst ikke står samlet på ett sted. Gi hvert stikk en ansvarlig og en tydelig utløser, regn varighet i to tall, legg grafikk inn tidlig, merk versjoner og les planen høyt før sending. Da blir overgangene rolige, og teamet vet hva som skjer neste sekund.
